Melk og øko-okser
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
En internasjonal undersøkelse publisert i Science viser at blanding av grasarter, belgplanter og urter øker produktiviteten, reduserer N-behovet og er klimamessig fordelaktig.

Det er det globale forskningsnettverket LegacyNet som har gjennomført undersøkelsen. Den klare konklusjonen er at eng sammensatt av seks forskjellige arter i gjennomsnitt ga 1230 kg tørrstoff per dekar og vekstsesong. Dette resultatet er 11 prosent høyere enn monokulturer som fikk dobbelt så mye nitrogen og 18 prosent høyere avling en to-artsblandinger. Forskerne er klare på at fordelene med allsidig eng gjelder på tvers av klimaer og dyrkingssystemer.
På hvert forsøkssted ble tre systemer sammenlignet. Det var monokultur og høy N-tilførsel, to-artsblandinger med gras og belgvekster med redusert N-tilførsel og en blanding med seks arter - to grasarter, to belgplanter og to urter i like store mengder. Forskerne forklarer resultatene med samspill mellom artene. Gras bidrar med volum, belgplantene fikserer nitrogen og urter øker systemets robusthet og næringsstoffutnyttelse.
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
Offisielle lesertall fra Kantar Media forteller at 27 000 leser en utgave av Buskap.